• Øyvind Holter

Våre sanseopplevelser kommer fra tanke - del 3

Jeg har i et langt liv slitt med følelsen frykt. Dette har vært en følelse som jeg har unngått for alt i verden. Denne følelse har oppstått veldig ofte i møte med mennesker og spesielt om jeg fikk oppmerksomhet eller skulle snakke foran flere enn én person.


Jeg husker i oppstarten som terapeut/ coach at jeg var trygg på å jobbe 1 til 1, men straks det kom to begynte denne følelsen. Jeg hadde en opplevelse av at frykten var proporsjonal med antall mennesker. Dette har jeg opplevd så lenge jeg kan huske. Det har medført at jeg unngått flest mulig slike situasjoner.


Jeg har til og med sabotert meg selv ubevisst i min karriere. Når jeg avanserte i stillinger og fikk bedre jobb, meldte denne frykten seg. "Tenk om jeg må snakke i møter, eller enda verre enn verst av alt; tenk om jeg måtte holde en presentasjon!?"


Symptomer som da meldte seg var mageproblemer, stiv nakke, søvnproblemer, hodeverk, angst og depresjon. Jeg gikk på en måte ned i mørkt sort hull, hvor alt så umulig ut. Jeg ble mistenksom til andre og ting veldig personlig. Jeg fikk problemer med kollegaer og mislikte ofte sjefen. Hvis jeg da var «heldig» så slo ryggen meg ut og jeg var ikke i stand til lenger å gjøre noen ting. Nå ble det sykemelding. I ettertid kan jeg se på dette som en beskyttelse som dukket opp som redningen mot å gjøre det som var farligst av alt i mitt hode.


Å snakke foran flere mennesker, var for meg som å hoppe ut av et fly uten fallskjerm. I dag har jeg forstått og sett med innsikt at andre mennesker ikke kan lage frykt i meg. Ikke det som blir sagt eller gjort kan på noen som helst måte lage frykt i meg. Det at jeg snakker eller får oppmerksomhet kan heller ikke lage frykt i meg. Ikke en gang at det er flere mennesker på samme plass eller i samme rom kan påvirke hvordan jeg føler.


Selv om jeg har opplevd å forstå dette på et dypere nivå enn intellektet mitt, så henger noen rester igjen. Det ser fremdeles ut som om det kan være litt skummelt.


I dag har jeg kommet så langt at det er mulig for meg å holde kurs, jobbe med flere samtidig og til og med ser på det som mulig å kunne holde et foredrag. Det som er rart er at denne følelsen frykt er noe jeg har unngått hele mitt liv i den grad jeg har kunnet det. Allikevel har jeg alltid likt å se film og lese bøker. Da har thrillere og til og med grøssere vært førstevalget. Jeg har altså betalt for å få den følelsen som jeg i andre områder av livet mitt har betalt for å bli kvitt. Opplevelsen av frykt i styrke og varighet har vært det som har avgjort hvor bra boken eller filmen opplevdes. Dess mer dess bedre. Tenk det!


Jeg har også hatt mye glede av å kjøre berg og dalbane på tivoli. En annen ting som slår meg er at jeg har kunnet sitte hjemme i stresslessen og produsert frykt på høyde med det en strikkhopper opplever eller fjellklatrer søker frivillig ved å i tillegg sette sitt eget liv i fare. Jeg opplevde denne frykten i trygghet i mitt eget hjem uten en gang å oppsøke det jeg trodde skapte den. I dagevis før et møte kunne jeg føle frykten.


Bare ved å tenke på møtet og situasjonen. Bare ved å tenke på det….tenke på det…tenke..altså tanker.


Det som jeg en dag klarte å se med innsikt, var at det jeg opplever er tanke i øyeblikket. At jeg opplever tanke om det som skjer på utsiden av meg. At når jeg tenker på en situasjon så er det ikke situasjonen jeg opplever, men den tanke som pågår akkurat i det øyeblikket jeg er i.


Nå er jeg mye mer bevisst på hva jeg tenker og føler enn jeg var før. Før tror jeg bare at jeg reagert og agerte på det som skjedde. Nå ser jeg ofte tanken som pågår, og jeg vet at det er der følelsen og opplevelsen kommer fra. Dette er ganske logisk når det jeg tenker på ikke en gang har skjedd. Da må det jo være tankene mine om det som skal skje jeg opplever. Jeg kan i dag også kjenne på disse følelsene når jeg holder kurs, men opplevelsen er helt annerledes. Jeg har lagt merke til at jeg føler meg klar i hodet og skjerpet. Jeg m

erker også at nå lytter folk oppmerksomt til det jeg sier. Kanskje er det som før var en uønsket følelse nå til hjelp. Det er i alle fall mulig å tenke.

K. K. Kleppes veg 1

4352 Klepp

Tlf. 917 43 510

Tel: 917 43 510

© 2018  Øyvind Holter