• Øyvind Holter

De som alltid kommer for sent..

Oppdatert: 15. mars 2019

Er du en tidsoptimist, eller er du den som irriterer deg over de som alltid kommer for sent?

I dag på God morgen Norge på TV2, handlet det om det å ikke komme på tiden til en avtale. Mannen som ble intervjuet, opplevde at flere av hans venner ikke kom til avtalt tid. For ham ble dette frustrasjon. Han tenkte at det var respektløst, at han ikke var verd noe for vennen sin. Ble bekymret og angstfull. I det minste burde venner være enige om at dem alle kommer til avtalt tid, da ville alt bli så mye enklere. Da ville han kunne planlegge livet i sin dagbok. Da ville alle avtaler kunne klaffe og bli som i boka. I tillegg ville han slippe å føle seg bekymret, usikker og nervøs. Slippe å bli irritert på sine venner og føle seg lite respektert og betydningsløs. Han mente også at alle måtte sende en sms om dem ble mer en 15 min for sen, og da skulle de også be om unnskyldning når de kom.


Det kan sikkert se fornuftig ut og som en god idè for at alle skal ha det så bra som mulig. Jeg kan også kjenne meg igjen at jeg har hatt flere av de sammen tankene. Men er det virkelig slikt det henger sammen?


Mange har vi opplevd mye rundt dette. Jeg har hørt mange alternativ til hvordan mennesker tenker om tid. Betydning av det å komme før avtale, presist eller litt etter. Jeg hører forskjellige varianter om det samme. Noen ganger er det respektløst å komme før invitasjon. Andre tar hensyn og kommer litt etter slik at verten skal kunne bli ferdig og ikke forstyrret i siste innspurt med mat og selskap.


Er det virkelig slik at hvordan vi forholder oss til tid, sier noe om kvaliteten på oss som mennesker? At dette definerer om vi har respekt for andre eller ikke? At på denne måten viser vi om vi er glad i noen og hvor mye dem betyr for oss?


Kan det at noen blir 5-10 min for sen, gjøre at andre blir bekymret og nervøse? Føler seg betydningsløse?


3 prinsipper sier en ting krystallklart: Vi opplever det vi tenker.


At våre opplevelser er skyggen av tanke i øyeblikket. Tanker som kommer og går. Tanker vi ikke kan kontrollere. Tanker som blir til virkelighet hver gang vi gir dem troverdighet. Tanker skaper sanseopplevelsen i vår bevissthet.


Tenk om vi kunne se dette på et litt dypere plan. Se at det er kun tanker vi gir troverdighet som oppleves virkelige. Klarte å se at vi ikke trenger å tro på alt vi tenker. Noe vi egentlig alle innerst inne vet. Vi vet at tanker ikke er virkelige. Vi vet allerede at vi ikke trenger å gjøre eller tro på alt vi tenker. Men tenk om vi kunne se at dette gjelder alle tanker alltid. Se det på et dypere plan. Se det med innsikt.


Vi kan ikke ha opplevelser uten tanke. Det betyr at det er tanke vi opplever. Kan det virkelig være slik? Hvordan vil vår virkelighet bli om vi kan selv bestemme hvilke tanker vi tror på. Hvordan vil virkeligheten vår bli om vi kan velge opplevelse?


Hvilke opplevelser ville vi da valgt? Det er kanskje opplagt. Men da trenger vi først se det. Se at alt er tanker og bare tanker. Tanker som kommer og går. Kommer fra ingensteds og forsvinner ditt dem kom fra. Livets strøm. Livsenergien i oss. Vi kan virkelig være delaktig som skaper av vår virkelighet og våre opplevelser. Det begynner med nysgjerrighet. Det er håpefullt.


Ønsker du å få mer innsikt i hvordan vi mennesker fungerer og våre opplevelser skapes, så ønsker jeg å hjelpe deg. Hjelpe deg til å se dette med innsikt slik at du kan bli mer delaktig som skaper av din virkelighet og dine opplevelser. Ta gjerne kontakt med meg!


Kjenner du andre som kunne ha nytte av å få et annet perspektiv på tid? Del gjerne denne posten videre.


HIlsen Øyvind

K. K. Kleppes veg 1

4352 Klepp

Tlf. 917 43 510

Tel: 917 43 510

© 2018  Øyvind Holter